Hjerteinfarkt
På´n igjen - et liv etter hjerteinfarkt
➡ ♥♥♥ Link: Hjerteinfarkt hos kvinner
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Jennifer1986
Troponinverdiene i blodet stiger først noen timer etter smertedebut. Pusteproblemer En annen vanlig rapportert tidlig symptom på et hjerteinfarkt hos kvinner er pusteproblemer eller kortpustethet.
Et hjerteinfarkt oppstår når det er plassert i venstre eller høyre koronararterie?? Perioder med intens stress kan også resultere i lavt testosteron.
Hjerteinfarkt hos kvinner - Det er delvis ansvarlig for utvikling av mannlige trekk og for en mannlig seksualdrift og ytelse. Jeg må tisse oftere i løpet av dagen.
Kvinner rammes av koronarsykdom gjennomsnittlig ca. Kvinner med koronarsykdom har sjeldnere brystsmerter som hovedsymptom enn menn og kan ha mer uspesifikke symptomer. De tradisjonelle ikke-invasive undersøkelsene har lavere diagnostisk treffsikkerhet hos kvinner enn hos menn. Kvinner har også lavere forekomst av stenoser ved koronar angiografi og synes å ha mer diffust utbredt aterosklerose enn menn. Til tross for betydelig nedgang i hjerte- og kardødeligheten i Norge er hjerte- og karsykdom fortsatt ledende dødsårsak for både kvinner og menn. Dette gir høyere dødstall enn alle kreftformer til sammen. Koronar eller iskemisk hjertesykdom hjerteinfarkt og angina pectoris er viktigste årsak innen gruppen hjerte-kar-sykdom, fulgt av hjerneslag som en god nummer to. Koronarsykdom hos kvinner skiller seg fra sykdom hos menn både når det gjelder symptomer, klinisk presentasjon, verdi av diagnostiske tester, prognose og behandling. For å stille diagnosen koronarsykdom hos kvinner på et tidlig tidspunkt og for å behandle kvinner optimalt trengs kunnskap om de kjønnsspesifikke forskjellene. Internasjonalt drives utstrakt forskning på dette området. I denne artikkelen gis en oversikt over hva vi per i dag vet om symptomer og diagnostikk ved koronarsykdom hos kvinner. Forekomst og risikofaktorer Kvinner får hjerteinfarkt gjennomsnittlig ca. Denne kjønnsfordelen faller bort for kvinner med multiple risikofaktorer. På grunn av den økende andel kvinner med risikofaktorer som overvekt og diabetes og den høye levealderen for kvinner, er det svært mange kvinner som før eller siden rammes av koronarsykdom. Flere studier har vist at røyking er en ekstra sterk risikofaktor hos yngre kvinner —. Diabetes er sannsynligvis den viktigste risikofaktoren for utvikling av koronarsykdom hos kvinner. Den aldersjusterte risiko for død av koronar sykdom er 3—4 ganger høyere hos kvinner med diabetes enn hos kvinner uten , og risikoøkningen forbundet med diabetes er 50 % større for kvinner enn for menn —. Kvinner med metabolsk syndrom har en risiko som ligger mellom den for kvinner med normalt glukosenivå og den for diabetikere. Kvinner med autoimmune lidelser, eksempelvis revmatoid artritt, har økt forekomst av aterosklerotisk sykdom ,. Dette antas å ha sammenheng med kronisk inflammasjon. Hormonenes rolle som beskyttelsesfaktor mot koronarsykom er uavklart, men endogen østrogenmangel hos yngre kvinner synes å være en sterk risikofaktor. Risikoen ved hormonell substitusjonsbehandling av postmenopausale kvinner er fortsatt omdiskutert og uavklart. En kombinasjon av mange risikofaktorer på én gang clustering er vanligere hos kvinner enn hos menn, f. En slik kombinasjon av risikofaktorer vil lett kunne øke kvinners risiko til menns nivå. Stabil angina synes å affisere kvinner like hyppig som menn. Noen studier rapporterer endog høyere forekomst av angina hos postmenopausale kvinner enn hos menn på samme alder. Symptomer Kvinner med koronar hjertesykdom synes å ha mer varierte og uspesifikke symptomer enn menn —. Sentrale, anstrengelsesrelaterte brystsmerter med utstråling til skuldre og arm, som er det klassiske symptomet på koronar hjertesykdom, er sjeldnere til stede hos kvinner enn hos menn. I en studie av 2 073 pasienter med akutt hjerteinfarkt fant man at bare 54 % av kvinnene hadde brystsmerter som sitt hovedsymptom, versus 69 % av mennene. I en fersk samleanalyse av publiserte artikler i perioden 1970—2005 fant man fravær av brystsmerter hos 37 % av kvinner med akutt hjerteinfarkt versus 27 % hos menn. Kvinner får ofte mer atypiske brystsmerter i form av verk i rygg, nakke, kjeve, armer eller epigastriet, eller uspesifikke symptomer som slitenhet, tungpustethet, kaldsvetting, svimmelhet eller fordøyelsesplager. Det er også kjønnsforskjeller i persepsjon av smerte og i terskelen for rapportering av symptomer ,. Sammen med den større variasjonen i symptomatologi hos koronarsyke kvinner kan dette medvirke til at diagnosen koronarsykdom forsinkes eller overses. Anamnese med risikovurdering Nøyaktig anamnese med kartlegging av symptomer og risikofaktorer er grunnleggende i diagnostikken. Det er verdt å understreke betydningen av kartlegging av pasientens risikofaktorer. Symptomatiske kvinner med risikofaktorer må tas alvorlig og undersøkes nærmere. Det er utviklet flere skåringssystemer til hjelp ved beregning av individuell risiko for kardiovaskulær sykdom. Denne beregner tiårsrisikoen for kardiovaskulær død tilpasset risikofaktornivå og dødelighetsnivå i Norge. Pasientalder veier særskilt tungt, og nesten ingen under 50 år vil klassifiseres som personer med høy absolutt risiko for å dø i løpet av nærmeste tiår. Dette gjelder i enda større grad for kvinner enn for menn. Relativ risiko kan brukes til å vise at yngre mennesker med lav totalrisiko har forhøyet risiko sammenliknet med andre på deres alder. Når personen blir eldre, vil en høy relativ risiko omformes til en høy totalrisiko. Denne tankegangen gjenspeiles i Helsedirektoratets nye nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Risikofaktoren diabetes er ikke inkludert i noen av risikomodellene. Flere ikke-invasive undersøkelser som kan være til hjelp i risikoklassifiseringen, er lansert de siste årene. Intima-media-tykkelse kan måles med ultralyd og har høy positiv prediktiv verdi, høy sensitivitet og høy spesifisitet for koronarsykdom hos symptomatiske kvinner. Bestemmelse av intima-media-tykkelse anbefales nå av mange som et nyttig tillegg til den kliniske risikovurderingen , men har foreløpig fått liten utbredelse hos oss. Koronar kalsiumskår kvantifiserer mengden kalk i koronararterier. Koronar kalk er nesten alltid til stede ved angiografisk signifikant koronarsykdom, så sensitiviteten er høy, men spesifisiteten er lav, ettersom nærvær av kalk ikke er identisk med stenoserende koronarsykdom. Kalsiumskår kan brukes som markør for prognose hos asymptomatiske kvinner: lav skår er assosiert med lav risiko for kardiovaskulære hendelser. Men svært få studier har inkludert kvinner. Det betyr at kvinnespesifikke grenser for hva som er høy og hva som er lav kalsiumskår foreløpig ikke er sikkert etablert. Internasjonalt anbefales koronar kalsiumskår-testing kun til selekterte kvinner med middels risiko ,. I Norge er metoden foreløpig lite benyttet, og det kan synes rimelig å avvente ytterligere dokumentasjon før den eventuelt tas mer i bruk. Undersøkelser for påvisning av koronar iskemi Dersom anamnese og risikovurdering gir holdepunkter for at pasienten har middels eller høy risiko for koronarsykdom, er det aktuelt å gå videre med ikke-invasive eller invasive undersøkelser. Dette er en rimelig og enkel undersøkelse å utføre og anbefales fortsatt som førstevalg ved undersøkelse av symptomatiske kvinner fig 1 ,. Spesifisiteten varierer avhengig av studiepopulasjonen tab 1 , med en gjennomsnittlig spesifisitet på 70 % i en metaanalyse. Positiv prediktiv verdi er i de fleste studier under 50 % for kvinner og ca. Lav positiv prediktiv verdi innebærer at kvinner med positiv test må henvises til videre undersøkelser. Hormonelle faktorer er også antatt å spille en rolle. En digitoksinliknende effekt av endogent østrogen er postulert å gi høyere forekomst av falskt positive resultater hos premenopausale kvinner ,. Det samme kan opptre ved hormonell substitusjonsbehandling av postmenopausale kvinner. Undersøkelsen påviser reduksjoner i myokardperfusjon. Overvekt og brystvev kan forstyrre tolkingen. Undersøkelsen har likevel relativt høy sensitivitet for påvisning av koronarsykdom hos kvinner 81 % , men spesifisiteten er lav 66 %. Strålingsdosen ved stressmyokardperfusjonsscintigrafi er relativt høy, ca. Myokardperfusjonsscintigrafi er imidlertid ikke forbundet med de alvorlige akutte komplikasjoner som kan opptre ved invasive undersøkelser. Ved denne type undersøkelse påvises endringer i venstre ventrikkels veggbevegelighet ved iskemi og den synes å ha like stor treffsikkerhet i å påvise signifikant koronarsykdom hos kvinner som hos menn. En metaanalyse der man vurderte presisjonen av ekkokardiografi med farmakologisk stress, konkluderte med en sensitivitet på 86 % og en spesifisitet på 79 % for kvinner. En senere studie av stressekkokardiografi med dobutamin viste en enda høyere sensitivitet og spesifisitet, hhv. Overvekt og kronisk obstruktiv lungesykdom kols kan gjøre innsyn vanskelig, og tolkingen påvirkes av undersøkers erfaring. Undersøkelsen er ressurs- og kompetansekrevende, og dens tilgjengelighet er relativt begrenset i Norge. Koronarangiografi Dette er fortsatt gullstandarden for påvisning av koronare stenoser hos kvinner på samme måte som hos menn. Ved symptomer og høy sannsynlighet for koronarsykdom bør man vurdere direkte henvisning til koronar angiografi. Ledende eksperter konkluderer i en fersk metaanalyse med at kvinner med akutt koronarsyndrom ikke synes å profittere på rutinemessig tidlig invasiv utredning på samme måte som menn. Studier med flere inkluderte kvinner er imidlertid nødvendig før man kan svare sikkert på dette spørsmålet. Funn av signifikante koronare stenoser ved koronar angiografi sikrer diagnosen koronarsykdom hos kvinner på samme måte som hos menn. Det er imidlertid viktig å være klar over at åpne kransårer ved koronar angiografi ikke utelukker koronarsykdom og at ikke-signifikante stenoser også er tegn på koronarsykdom. Det er kjent fra mange studier at kvinner med gjennomgått hjerteinfarkt har lavere forekomst av signifikante stenoser enn menn ,. Også i studier av pasienter med stabil angina har man funnet at kvinner har lavere forekomst av signifikante koronare stenoser enn menn. Det er holdepunkter for at kvinner utvikler en noe annerledes form for karsykdom enn menn —. Koronararteriene hos kvinner synes å inneholde mer diffust utbredt aterosklerose med avleiringer langsetter karet. Disse avleiringene er ikke alltid synlige ved kontrastundersøkelse, men kan påvises ved mer avanserte teknikker som intravaskulær ultralyd. Metoden brukes i dag i forskningssammenheng og som tilleggsundersøkelse i spesielle tilfeller der koronar angiografi ikke gir god nok bildefremstilling av et mulig trangt område. I tillegg påvises oftere tegn på endret koronar vasoreaktivitet, som mikrovaskulær dysfunksjon og endoteldysfunksjon, hos kvinner enn hos menn. Koronar vasoreaktivitet kan undersøkes ved intrakoronar injeksjon av adenosin coronary flow reserve eller acetylkolin koronar endotelial dysfunksjon. Teknikkene er imidlertid ressurskrevende og lite i bruk, og man leter etter enklere metoder. Sensitiviteten og spesifisiteten for påvisning av koronare stenoser med 64-detektor-maskiner er høy tab 1 , og negativ prediktiv verdi er vist å være 95—100 % dersom man undersøker personer med lav til moderat økt risiko. Igjen er det slik at relativt få kvinner er inkludert i valideringsstudiene, så man har sparsomt med kvinnespesifikke data. Høye stråledoser kan gi økt risiko for senere utvikling av brystkreft hos kvinner. Undersøkelsen egner seg best til å utelukke koronarsykdom hos pasienter med middels sykdomsrisiko, da falskt positive funn utgjør et problem i lavrisikopopulasjonen. Med dagens relativt høye strålingsdose mener vi at det i alle fall hos yngre kvinner bør være like klar indikasjon for undersøkelsen som ved henvisning til koronar angiografi. Undersøkelsen har svært høy oppløsningsevne, er fri for stråleeksposisjon og har evne til å påvise subendokardial iskemi som er det første som opptrer. En rekke undersøkelser de siste årene har vist moderat til høy diagnostisk treffsikkerhet av metoden, og det er nylig publisert en undersøkelse utført på 147 kvinner med funn av sensitivitet og spesifisitet på henholdsvis 84 % og 88 %. Undersøkelsen kan vise seg nyttig i diagnostikken av kvinner med brystsmerter, men i Norge er den foreløpig bare tilgjengelig i forskningsøyemed. Konklusjon Koronarsykdom hos kvinner skiller seg fra sykdom hos menn både når det gjelder betydningen av risikofaktorer, symptomer, klinisk presentasjon og verdi av diagnostiske tester. Større variasjon i symptomer og lavere utbredelse av koronare stenoser ved koronar angiografi gjør at sykdommen er vanskeligere å påvise i et tidlig stadium hos kvinner. Et forslag til algoritme for utredning av kvinner med koronarsuspekte symptomer er vist i figur 1. Stressekkokardiografi er av kapasitetsgrunner mest benyttet som supplerende undersøkelse der det er tvil om den hemodynamiske betydningen av en angiografisk påvist stenose. Ved objektive tegn til moderat eller alvorlig iskemi ved stresstester skal kvinner henvises til koronar angiografi på samme måte som menn. Ved høy sannsynlighet for koronarsykdom bør direkte henvisning til koronar angiografi vurderes. Få kvinner er inkludert i de studier som har undersøkt metodens presisjon, og dagens relativt høye strålingsdose maner til forsiktighet hos yngre kvinner. Mikrovaskulær dysfunksjon kan være en utbredt årsak til iskemi og symptomer hos kvinner. Nye teknikker for vurdering av koronar mikrosirkulasjon imøteses. En kombinasjon av flere risikoparametre og flere diagnostiske prosedyrer kan øke vår evne til påvisning av koronarsykdom hos kvinner. I fremtiden vil økt innsikt i kjønnsforskjeller når det gjelder patofysiologi og klinisk presentasjon samt forbedrede diagnostiske teknikker forhåpentligvis gjøre det lettere å stille diagnosen koronarsykdom hos kvinner. In general, myocardial infarction hits women about ten years later than men, but women with risk factors loose their sex advantage. Women with coronary disease are less likely to experience chest pain than men and may have less specific symptoms. Traditional non-invasive diagnostic investigations are less accurate than in men. Women with angina or myocardial infarction also have a lower prevalence of significant stenoses in coronary angiography, and atherosclerosis seems to be more diffuse than in men. This renders the diagnostic approach more difficult.